Start » Norske diktere

Norske diktere

Norge har sett mange gode diktere opp gjennom tidene, og flere av ordene deres står som skrevet i ryggmargen på norsk kultur. Vi har sett både opprørske og dannede skribenter, og alle som en så har de berørt oss på hver sine måter. Mange av de kjente poetene skrev også andre ting, og er vel så kjent for å være store forfattere, som for å være store diktere. Har du enda ikke blitt kjent med den norske litteraturhistorien, og noen av de fantastiske verkene som er nedtegnet? Her får du en liten smakebit – og en aldri så liten innføring.

Diktere som har satt stor preg på norsk kultur – Bjørnson og Ibsen – hilser velkommen til Nasjonalteateret

Diktere som preger norsk kulturhistorie

Dersom vi ser tilbake på en virkelig gammel tid, så finner vi selvsagt vikingpoetene og den norrøne mytologien. Skaldene var de nordiske oldtidspoetene, og de sørget for å bringe ordet videre. Gjennom deres skaldekvad, særlig fra skalden Snorre Sturlason, har vi fått et fantastisk innblikk i våre forfedres hverdagsliv. Om dog på en litt poetisk måte og framstilling. Skalden Snorre har gitt oss både ”Heimskringla”, ”Den yngre Edda” og ”Egils saga”. Så dersom du liker historie og myter, så er dette et godt sted å begynne når du vil se litt nærmere på norske diktere.

Den største norske dikteren, dersom vi tenker på diktere med internasjonal popularitet, er nok Henrik Wergeland. Han blir ofte sammenlignet og sidestilt med andre store, internasjonale poeter. Han ble født på Sørlandet i 1808 og døde i datidens Christiania i en alder av bare 37 år. Men selv om han fikk et kort liv, så lever han videre i våre minner. Han ga oss mange perler, og skrev for både barn og voksne. Et av hans store diktverk heter Skabelsen, Mennesket og Messias. Han søkte å fortelle menneskehetens historie, og diktverket har et kosmologisk tema.

De 4 store

Det er i tillegg til Wergeland, fire andre som har satt et tydelig preg på norsk litteraturhistorie. Disse fire blir ofte referert til som ”De 4 store”. Dette er Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aleksander Kielland. Dette er diktere som vi ofte referer til den dag i dag. Bjørnsons skrev nasjonalsangen vår. Ibsen har i tillegg til utallige dramastykker, også skrevet veldig mange dikt. ”Stjerner i lyståge” er et fint dikt å begynne med for deg som ønsker en noe mer filosofisk stil, enn den samtidskritiske.

Kielland utga flere romaner og skuespill, men ga også ut et par samlinger av kortere tekster. Hans debutverk var ”Noveletter” som kom i 1879. Her kan du lese både ”Haabet er lysegrønt” og ”Visne Blade”. Og i fortellingen ”Erotik og Idyl” tar Kielland et lite oppgjør med samtiden. Jonas Lie har også utgitt mange arbeider, og hans verker er en blanding av både fantasi og realisme. Han kom blant annet ut med eventyrsamlingene Trold I og II. Våre gamle norske, kjente diktere har mye spennende å by på, og mange av verkene må sies å være tidløse.

De nye norske poetene

Vi har selvsagt ikke bare de gamle, store dikterne, men de har alle på hver sine måter påvirket oss og vårt samfunn. En dikter har litt mer ”rett til” å kritisere samfunnet samt å stille spørsmålstegn ved vår moral og etikk. Det dukker stadig opp nye norske diktere, og kategoriene bare utvikler seg. Mange av de virkelig gode tekstene finner vi i norsk musikk. Også i mellom- og etterkrigstiden så vi en oppblomstring av poetiske verk som har berørt mange mennesker på et dypt plan. Kanskje kan vi si at de vakreste norske diktene skapes i de dypeste krisene?